Kristus Konge Menighet i Narvik

En kampanje for å innføre feiring av en Kristi Kongefest begynte på 1880-tallet, ledet av mennesker som motsatte seg den gradvise sekulariseringen av statene på 1800-tallet. Initiativ ble tatt i Paray-le-Monial og Marseille i Frankrike. I Paray-le-Monial ble Kristi Konge-tanken holdt frem som et supplement til Jesu Hjerte-fromheten. I Marseille var det en kvinne som fremmet festen gjennom sine brev til de høyeste kirkelige embetsinnehavere. Pave Pius XI (1922-39) ble overrakt et forslag om å etablere en slik fest fra 69 kardinaler i anledning av Den eukaristiske kongress i Roma i 1922. Denne anmodningen ble gjentatt med enda flere underskrifter året etter.
Det hellige år 1925 ble feiret med stor suksess. Et rekordantall pilegrimer kom til Roma og synliggjorde Guds rike av alle nasjoner. Som slutt på jubelåret innførte Pius XI i encyklikaen Quas primas av 11. desember 1925 Kristi Kongefest som et motstykke til samtidig sekularisme og som en protest mot statenes allmakt. I Kristi Kongefest ville Pius XI i takknemlig erindring holde frem ideen om folkenes fellesskap, og det med Første verdenskrigs ødeleggelser fortsatt friskt i minnet. Encyklikaen knyttet eksplisitt den nye festen til en årlig konsekrasjon av menneskeheten til Det hellige hjerte. Dagen skulle feires siste søndag i oktober.

Kristi Kongefest var i tiden før og etter Den annen verdenskrig ungdommens bekjennelsesdag. Pave Paul VI (1963-78) ga festen en ny plass på den siste søndagen i kirkeåret. Samtidig ble det i 1970 foreskrevet nye tekster for messen. Forskjellen fra 1925 er stor. Den gangen ble underordning under autoriteter understreket, og underforstått lå viljen til å gjenetablere «kristendømmet», et samfunn styrt av religionen i alle aspekter. Dette har helt forsvunnet i 1970, hvor vektlegging ligger mer på frihet enn på lydighet, og en frihet som inkluderer friheten til å erkjenne Kristus.
Kristi Kongefest blir ofte erklært som overflødig, fordi Epifani og Kristi Himmelfart, og ikke minst påsken selv, er preget av Kristi kongelige herlighet. Men for Pius XI handlet det ikke så mye om Kristi frelseshistoriske kongedømme, men mer om den sosiale og statspolitiske verdi av Kristi Konge-ideen: Folkene kan ikke finne fred i seg selv og mellom hverandre hvis de ikke også underordner seg Kristus.
Tekstene for Kristi kongefest ble stilt sammen av kardinal Ildefons Schuster av Milano, da abbed av St. Paulus, og abbed Quentin av Vulgataklosteret San Girolamo.